Jarle og Gøran i fantastiske landskaper i Hardangervidda Nasjonalpark Foto: Christian Tørriseng



Jarle rusler med Hårteigen i det fjerne og Dimmedalsvannet i forgrunnen

De tre karene var selvsagt artikkelforfatteren selv og kompisene Gøran og Jarle som skulle være kjent fra disse sidene tidligere. Jarle hadde vært forutseende nok til å blinke ut datoene lenge før året startet. Da vinteren ble snørik og sommeren svært kald var det ved avreise i august enda usikkert om de høyeste vannene var isfrie. Det gjorde at vi valgte sentralvidda og ikke de vestligste delene som opprinnelig planlagt


Ved Blyvarden ligger det spennende vann og flere små tjern på alle kanter

Fisket er noe av hensikten med turen. Men også toppene, slitet, livet og alle drømmer og minner en slik tur skaper. Oss imellom er det alltid prestisje å få den største fisken, mest fisk, første fisk for dagen og andre kategorier noen foreslår. I år var det satt opp pokal til første fisk over en viss grense. Av hensyn til å ikke dele ut pokalen første dagen ble grensen satt til uoppnåelige 2 kg og deretter skulle den senkes utover uka. Det gikk ikke verre enn at vi allerede tidlig på turen måtte holde en høytidelig pokalseremoni ved lavvoen. Og det var bare rett og rimelig at det var Jarle som lyktes denne gangen. Hadde ikke nettopp han slitt ut flere tursko langs disse blå flekkene på tidligere turer?


Fantastisk fiske for Jarle med en rugg på 2,2 kilo

Selvsagt bet ørreten på i et hemmelig vann på et hemmelig redskap med verdens største glis hos fiskeren. Dere må nesten prøve å finne det selv. Det er kanskje mulig ut fra bildet over. Jeg og Gøran fikk det heller ikke med oss da vi tråklet på motsatt side av vannet helt uten napp...


Kvaliteten på maten var som vanlig alle tiders

Lavvoen var med og mye annet også for en ukes fest for enkle sjeler. Grøt til frokost, tvilsom drikke til å feire de små høydepunktene, og tilbehør til fisk vi skulle fange. Forøvrig var Gøran som vanlig langt fremme med utstyr fra diverse verdenshjørner. Den som vekket mest misunnelse var nok den tykke luftmadrassen som også kunne gjøres om til en fullverdig lenestol på dag og kveldstid. Severin Suveren murret i hjørnet og ignorerte stein og ryggvondt med en overlegen mine. Unødig luksus...


Gøran speider nedover Kvennavassdraget

At Gøran på bildet over bekymringsløst ser ut over Kvennavassdraget er ikke tilfeldig. For første gang utnyttet vi også muligheten til en lettere mars uten tunge sekker med plan om å natte over på turisthytten Litlos. Dermed kunne vi se vidt omkring uten å måtte rekke tilbake til lavvoen til kvelds. Dobbelt så langt og mer behagelig fiske hele dagen uten å måtte av og på med sekk. Da Kvennavassdraget var målet denne dagen kom det godt med å ha både tid og krefter til overs.


Vakrere omgivelser for fjellogfiske finnes knapt. Fra Kvenna med de mange spennende elvestrekk


Her er vi ved osen som ses øverst i forrige bilde


Fantastiske veidemarker videre opp langs Kvennavassdraget mot Litlos.

I august er garnfiskerne aktive i mange av vannene på vidda. Så også oppover i Kvenna da dette er årviss tradisjon på linje med jakta, bærhøsten, lofotfisket og andre sedvaner for en naturbasert Ola Nordmann. Ved Litlos senere på kvelden fikk vi enda tettere innsikt i utviklingen i Kvennavassdraget etter en prat med Reidar Borgstrøm som gjennom utallige fagartikler har omtalt ørretbestandene her inne. Nå var han her med sin bror og drev garnfiske i vannet oppstrøms Litlos. Her samlet han vel kildemateriale til nye skriverier om fiskens ve og vel. Det ble et svært trivelig avbrekk i lavvolivet å kunne nyte pils fra glass og treretters middag og prat med det trivelige vertskap og brødrene Borgstrøm med flere.


Mot turisthytten Litlos som ligger sentralt for vandrere og fiskere som ikke baserer seg på telt. Foto: Jarle Næss


Endelig sol, 12 grader og en sur bris ga insektene årets flotteste dag

Over hele landet meldes det om skrekkelige rypeutsikter og dårlige kår for de fleste fugler som lever av insekter. Man får håpe det ikke får varige effekter for bestandene.


En skrekkelig sommer for alle små rypestegger i en vidde for kald for insekter

Turens absolutte høydepunkt kom da Gøran skulle ut å gjøre sitt fornødende ved leggetid. Plutselig hørte vi ham rope "Fjellrev - det er fjellrev her. Fjellrev karer". Vi andre var på bena i et blunk med kamera og knipset ivei i svarte natta. Før pulsen hadde roet seg forstod vi at ingenting ble det bilde av og fjellreven var over alle hauger. Typisk tenkte vi, krøp inn igjen og la oss til å gløtte ut av lavvoåpningen. Og som fra en mystisk verden i gamledager så vi fjellMikkel spratt forbi i kjappe og uhyre lette bevegelser.


Som en skygge av fortid dukket fjellreven endelig opp igjen ved lavvoen sentralt inne i Hardangervidda Nasjonalpark

Slik ble vi liggende 3 voksne karer tett i tett i timer mens naturen underholdt oss. Det var nok de mange lukter fra lavvoen de var ute etter. Vi kunne ikke unngå å dele noen matrester med de nysjerrige villdyrene. Dette er nok ulike meninger om. Våre rovdyr bør vel ikke venne seg til at folk = mat, men i overraskelsen ble fristelsen for stor. I ettertid har vi sjekket litt rundt fjellrevobservasjoner og dette er nok første gang på svært mange tiår at de har opphold sentralt inne i Nasjonalparken på Hardangervidda. Et fantastisk møte som overgikk fiske og alle andre opplevelser på turen.


Fjellreven som syntes osen av stekt fjellørret fristet

Siste natta i lavvo tilbrakte vi ved Bismaren der vinden truet rundt hver en nut. Ved Dimmedalsvatnet møtte vi og den ivrige garnfiskeren vi og møtte på vei hjem på tur hit noen år tidligere. Fra sin base ved Besso hadde han ufortrødent drevet på noen netter også dette året. Prisverdig er det at noen finner strevet verdt. Uten ville nok fisket vært verre, og tradisjonen i fjellheiene fattigere. Selv fikk vi låne båten hans mot å sette den opp for vinteren. Dermed sparte vi vel karen for noe slit opp den 10 meter lange bakken. Og selv fikk vi vært der alle landfiskere av og til drømmer at de er. Men i den sure vinden var ikke gresset spesielt grønt for hverken meg eller Gøran her ute. Derfra så det tvertimot som Jarle inne på land stod i paradiset.

Lengselen bor nok i oss - og kanskje biter det enda bedre i neste vann...


Vi vendte nesa hjem - og fulgte vassdraget fra Bismaren/Dimmedalsvann mot turisthytta Besso


Fjellogfiske takker vidda for i år - hvem vet når vi atter ses...

til hovedsiden


Din kommentar Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.



-


Andre turer fra Hardangervidda



Tilpasset søk


Søk siste tiden

  • isfiske
  • børgefjell
  • finnmarksvidda
  • rype
  • sluk
  • røye
  • tolga
  • vinteren
  • stabbursdalen
  • rindal
  • forollhogna
  • nordmarka
  • hardangervidda
  • telt
  • saltfjellet
  • femundsmarka
  • skjækerfjella
  • Fjellrype
  • moh
  • blåfjell
  • ørret
  • atnasjøen
  • knuter
  • jakt
  • sylene
  • femund
  • atnasjøen
  • Storfugl
  • ørretfiske
  • finnmarksvidda
  • alta
  • røyefiske
  • kjennetegnene
  • tiur
  • rendalen
  • stor
  • Femundsmarka
  • største
  • porsanger
  • finse
  • turtips
  • fosen
  • nordfjord
  • svartisen
Annonse
Annonse