Plutselig oppdager jeg 2 flotte liryper i den kritthvite snøen. Nesten samtidig ble også fuglene var meg. Riktignok tok de til vingene, men fløy bare noe få meter og landet bak et par steiner. Jeg smyger meg mot steinene. Plutselig står jeg ansikt til ansikt med den ene rypa 15 - 20 meter foran meg. Oppkastet, utløsning av sikring og avfyring av skudd, skjer i samme bevegelse. Et fantastisk eksemplar av arten falt stein død i snøen, før den fikk tid til å lette...

En flott vinterkledd lirype på hele 685 gram

Som vanlig løp jeg kjapt bort til den skutte rypa. I det jeg løfter’n opp,..kjenner jeg at dette ikke var noen ”smågutt”. Tydelig at denne kar’n hadde fått i seg sin del av næringa på høsten ja. ”Storrypa” ble veid etter alle kunstens regler, noen dager seinere. Vekta stoppet på hele 685 gram. Jeg skal ikke hevde krav på noen rekord, men jeg har aldri sett makan! Nå er det vanskelig og bedømme kjønn når vinterrypa er helt hvit, men "pryden" over øyet tyder på en stegg.

Høne eller stegg - øyepryden tyder på sistnevnte

Kona og jeg var egentlig bare en snartur inn i Jotunheimen. Hagla hadde jeg med meg bare i tilfelle. Det som interesserte meg mest, var om jeg kunne se tegn til smågnagere, som ifølge meldinger florerte lenger østover. Men egentlig, passet denne rypa meg bra. Nyttårsmenyen er nemlig i boks!

Ikke mye snø i høgfjellet heller

Det er ikke høst i fjellheimen lenger. Nå er det vinter. Snøen lå riktignok ikke tykk på 12-1300 meter enda. Det er bare snakk om noen få centimeter. Kuldegradene gjorde seg gjeldende, særlig slik vinden herjet med oss denne dagen.

Stint med krypinn i høgfjellet

Joda, gnagerne hadde gjort sitt inntog i ærverdige Jotunheimen. Det krydde med muse- og lemenhuler i ”hytt og pine”. Det er ingen tvil om at festen er i gang i høgfjellet også. Det ser lovende ut! Selvsagt er det ting og tang som bør stemme videre utover vinteren, om vi virkelig skal stå framfor et gedigent gnager år. Vi trenger rett og slett en relativ kald vinter med nok snø. Holder ”kakelinnene” seg unna, kan høsten 2011 bli svært så interessant.

Snart stålis og røyebett på varpet?

Nå er det ikke bare ryper og gnagere som interesserer meg på denne tiden av året. Lite snø og nok kulde, får meg til tenke på en par saftige røyemiddager innimellom rakfisken føre jul. Kan vi begynne å tenke ”røyevarp” på denne tiden av året tro? Ja,..det kan vi! Vet du om et ryøevann opp mot fjellheimen, hvor kulda har gjort sitt inntog og snøen lar vente på seg? Da er det greit å kunne sjekke ut disse! Jeg har faktisk sjekket ut ett i dag. Jeg har gått på vannet! Istykkelsen var 8 cm inne ved land - stålis! Kanskje jeg prøver neste uke...

Jeg skylder å gjøre oppmerksom på en ting. Vær svært forsiktig! Ta ingen unødige sjanser. Selv om isen virker aldri så trygg, husk ispiggene.

Mye som kan glede i novembermørket

Skitt jakt og fiske!

Hilsen fra fjellet
arne hjelmtvedt

til hovedsiden