Vi så det allerede seinhøstes i fjor, men jeg har ikke vært helt sikker i trua. Skal vi endelig få et skikkelig lemenår? Vi har hatt nok en kald vinter, men kanskje med litt lite snø i fjellet. Det er lite som skal til for at forhåpningene kan bli gjort til skamme.

Får vi et nytt stort lemenår?

Vi snakker om forholdene i Huldreheimen og Jotunheimen. Jeg har sett en god del lemen. Reven har fråtset og kost seg med den ene lemensteika etter den andre. Det virker som om matfatet til både rev og rovfugler bugner av delikatesser.

Mogopen blomstret allerede tidlig i april

Mogopen og rødsildra stod i full flor allerede tidlig i april. Fjellbjørkeskogen på vel 1000 moh. hadde store musører allerede rundt 10. mai. Så langt ser det nokså lyst ut, men jeg er bekymret med tanke på harebestanden. Vanligvis er det godt med hare i områdene hvor jeg ferdes. I vår har jeg ikke sett en eneste en. Kan det være harepesten som har slått til?

Rødsildra blomstret også forholdsvis tidlig i april

Denne våren har jeg satt av rikelig med tid til å være på hytta og følge litt med på ting som kan være av interesse for høstens småviltjakt. Ettersom både kona og jeg har tatt ut pensjon, bruker vi mye av tiden ved hytta i Huldreheimen, på grensen mot Jotunheimen.

Våren kom rekordtidlig. Jeg tror aldri jeg har opplevd tidligere vår i fjellheimen. Grunnet lite snø og dermed lite vann i elver og bekker, har det vært god fremkommelighet i fjellet. Etter spor å dømme, har også rypa fått det travelt med å kaste vinterfrakken, da barmarka plutselig lå der.

Rypene fikk det travelt med å få kastet vinterfrakken. Tidsintervallet mellom vinterføre og barmark gikk rekordfort.

Framkommeligheten i fjellheimen var i år bra, allerede svært tidlig på vårparten. Godt å få slukket tørsten på veg opp i fjellrypelandet. Vær imidlertid ops på at det i år kan være lemenår og ikke minst smittefare med tanke på harepest

Selv om fjellrypa letta på langt hold, fikk vi se en god del, og ikke minst høre’n skratte

På tur langs Russa i Jotunheimen, var det tydlig at reven hadde fråtset i lemen

Røya er en vakker representant for storfuglen, og jeg var heldig og fikk betrakte den ved flere anledninger denne våren

Orrhanen spilte så det ljoma denne våren

Se nøye på bildet, og du legger merke til en vårkåt orrhane som går inn for landing i tørrfurua. Orrfugl i flukt var vi vitne til utallige ganger denne våren.

Når det gjelder skogsfugl og ryper, er jeg nok i det mer optimistiske hjørnet. Av storfugl, har jeg sett bra med røy denne våren. Jeg har sett utrolig bra med orrhaner. Lirypa har også vist seg flere ganger enn hva jeg så de to foregående sesongene. Mitt hjerte banker litt ekstra for rypa der oppe i "øverste etasje". For likesinnede kan jeg berette om brukbare observasjoner av denne nøysomme og kjære fjellrypa.

Både kona og jeg har hatt en fantastisk vår i fjellheimen. Vi blir begge like lykkelige når vi hører lirypesteggen "kvekke" og ikke minst når fjellrypesteggen "skratter". Vi har hørt og sett dem begge. Orrfuglene har også latt høre fra seg. Det er godt å se og høre at det er liv i vårt mat- og skattkammer i fjellheimen.

Vi får krysse fingrene for at vi ikke kommer til å oppleve et smågnagerkrakk. Vi håper på gode temperaturer rundt klekkinga, slik at rype- og skogsfuglkyllingene kan fråtse og kose seg med gode forekomster av insekter. Det er fortsatt langt fram, - men mulighetene er der..

Vi krysser fingra for at skogsfugl- og rypekyllinger får oppleve varme og og stor tilgang på insekter i klekkinga

En hilsen fra fjellet...
Arne Hjelmtvedt

til hovedsiden