Nevner man multetur til andre drar man ofte en time tidligere enn avtalt. Det gjelder å komme først på fjellet. Slik er ofte spillet om multa

Multeturer er ikke som andre turer

Dette får man inn med morsmelken. I min familie har det alltid vært kamp om multa, men på et humoristisk vis. Med onkler og tanter på begge nabohyttene i Nord-Trøndelag og med tilgang til multeområder like ved har multer vært gjenstand for kniving og mye humor.

Jeg husker at jeg som 10-åring tegnet inn multerom på et kart. For å være mer presis. Jeg visste at det ikke var multe der.Deretter la jeg igjen kartet hos min onkel i nabohytta. For troverdighetens skyld hadde jeg tegnet inn kjente multeplasser.

Min onkel hadde naturligvis studert kartet opp og ned da jeg kom for å hente det. "Dette var interessant. Spesielt dette med gode molteplasser." Jeg hadde vunnet tid..

Fjellets gull

Senere fikk jeg servert følgende historie fra nabohytta da min multeelskende onkel kom tilbake med masse multer. Spørsmålet som alltid reiser seg ved slike anledninger ble spurt: "Hvor har du vært?" "Det vet jeg ikke. Tåka kom og jeg gikk meg vill. Det var tilfeldig at jeg fant masse multer. Tåka lettet først da jeg hadde gått en stund i villrede. Jeg aner ikke hvor jeg har vært".

Ei multe står sjelden alene

Nei, multerommene deler man ikke med andre og man tar i bruk de virkemidlene man har for å komme først på fjellet. I fjor satte mine søskenbarn en slipestein foran bilen til onkel for å vinne tid..

til hovedsiden