Det var natt og høysommer. Godt og varmt i været. Noen sprang etter jentene. Jeg og broderen sprang heller etter storørreten. Slett ikke lettere å hanskes med - men den gir muligheter selv om du allerede har fast fisk. Det skulle bli et døgn for en av våre mange fiskedueller. Til et av våre favorittområder på trøndelags kysten...

Bedre fiske kan man knapt oppleve...

På slike flotte dager med skyfri himmel , en svalende bris og svartkjelen med i sekken blir det ikke mye søvn før morgenbittet er over. Vi hadde planlagt og besøke flere vann som huser stor ørret, på turen opp og inn i fjellet går praten om gamle turer og fangster. Vi er begge lommekjent i disse områdene og vi føler oss nå hjemme. Ei havørn kretser høyt på himmelen over oss, seiler utover mot havet på utkikk etter mat til ungene som er på vingene på denne tiden. På toppen en velfortjent pause. Vi føler begge en tilfredshet der vi sitter med hver vår pils og skuer ut over dette fantastiske området...

Nydelig kystvillmark - 4 mil urørt fra hav til innland

Fiskeutstyret blir nå pakket ut, det er ikke lange gå turen til det første vannet. Christian velger en stor wobbler som han har hatt suksess med tidligere. Jeg velger møresilda i kobber med rød stripe 16 g. Etter å ha betraktet vannet en stund uten å ha sett verken vak eller fisk bestemmer vi oss for å dele langsida av vannet i to. Med hver vår del, slik at vi får fiske ro. Går vi sammen blir det ofte til at vi kjemper om å komme først til den neste gode fiskeplassen. Det er jo alltid en uhøytydelig duell mellom oss. Det blir Christian som trekker det lengste strået foreløpig. Etter en god stund med resultatløs kasting hører jeg han roper, kaster fra meg stanga og løper. Kan se på uttrykket i ansiktet hans at her er det storfisk. Det hele blir foreviget på både film og i bilder. En stolt broder løfter en praktfull ørret inn på land. Wobbleren gjorde susen denne gangen også.

2 gode kamerater i sommernatta

Mange skrytebilder senere blir den veid og vekta viser 1,7 kg. Men natta er jo ennå ung. Vi gir oss ved dette vannet nå, enda en gang har det gitt oss det vi drømte om. Det kommer jo flere anledninger. Det holder i massevis for oss den ene flotte ørreten.

Fars gamle fjellsekk har travet i disse fjellene før.

På vei videre inn i fjellet blir vi påmint at vi ikke er alene en lom skriker og flyr over oss på vei til vannet sitt. Vi fisker oss nå gjennom et område med mange små vann som huser mye småfallen ørret. Artig og få på fisk men vi er ute etter storfisken denne natten. Vinden som vi hadde tidligere har stilnet helt og vannene ligger som speil innover fjellet, vakkert men ikke spesielt bra for fiske. Fiskebittet blir borte. Ikke et napp eller vak er å se enda det er mye insekter på og ved vannene. Men bare å få være ute i slike lyse sommernetter gir kroppen masse energi. Vi oppsøker nye vann men uten særlig resultater. I et av vannene viser en kilos ørret seg i det den svømmer ut fra vannkanten jeg står over. Dette i et vann der verken jeg er broderen har fått fisk i før. At det blir flere besøk hit er sikkert.

Fiske i den stille sommernatta

I venting på bedre fiskeforhold går timene med til kaffedrikking og småspising i lyngen, At vi begge er i godt hold får så være. Vi bestemmer oss etter hvert for å gå hver vår vei ned fra fjellet. Christian som har fått sin kubbe er ikke like ivrig lenger men jeg legger turen innom et vann som huser mye storfisk. Jeg har mang et kast i dette vannet på dag og kveld, statistikken er vel en fisk for hvert tusende kast. Men jeg har hatt lykken med meg på morgenfiske her tidligere. Det virker som at stor ørreten lurer seg opp fra dypet og nærmer kasteavstand oftere på morgenkvisten. Jeg lister meg ned til vannkanten og kaster alltid langs land. Møresilda er fortsatt sluken jeg bruker. Etter noen kast sitter den, kjenner med en gang at det er storfisk, men etter de første utrasene kommer den etter hvert velvillig inn mot land, i det jeg får øye på den pumpes det store mengder adrenalin ut i hele kroppen. Konsentrasjonen er på topp men jeg tør ikke helt å ta den inn for raskt. Jeg kjører den frem og tilbake langs land uten å gi ut snøre, plukker mobilen opp fra lomma og tar bilder i tilfelle alt ikke går helt bra. Finner en bra landingsplass og fisken landes greit selv om jeg ikke bruker håv. Gleden og jubelen kommer først når den ligger trygt, godt opp i lyngen. Min største ørret noensinne tatt klokken halv fem på morgenen, livet er herlig.

Sjeldne opplevelser i sommernatta

Stolt og tilfreds nyter jeg og beundrer øyeblikket, men samtidig kribler det i hele kroppen etter å få dele opplevelsen med noen og særlig broderen. Avslutter fisket nå og begir med videre for og treffe Christian, mens jeg går undrer det meg at den var så velvillig og ga så liten motstand. Har hørt at ørreten er mindre vill på morgenen enn på dag eller kveld men har aldri erfart det slik før. Er det noen som har erfaringer på dette? Følelsene kommer strømmende som såpebobler i det jeg tar den opp fra sekken, jubelbrøl fra meg og store øyne på broderen. Den som ler sist, måtte hovere litt i en sådan stund. Den nye ørret rekorden lyder på 3.5 kg. En herlig midtsommer natt i et fantastisk område var over, og to svært tilfredse karer sovnet med flere gode fiskeminner.

Høstens villmarkskveld med mat og mimring er sikret

til hovedsiden