Redaktørens kommentar   |   linker   |   kopirett   |   kontakt oss
   Turer
   Fiske
   Utstyr
   Friluft
   Fluefiske
   Fotogalleri
   Bokomtaler
korte filosofiske tekster
Er du ny her?

Velg da "turer" i venstre marg. Der finnes kanskje vårt beste stoff. Slapp av noen minutter – drøm deg bort i bilder - og ta deg gjerne tid til å lese og kommentere.

 

Nettstedet håper å inspirere de som drømmer seg frem mot fjellvann, multer, ryper og turer i urørt norsk natur

Det er hva vi kaller fjellogfiske.......

 

Diffuse planer om en fjelltur sommeren totusenogto hadde eksistert en stund. Via e-post utkrystalliserte det seg en deltakerliste på seks unge reinsbukker. Vi bestemte oss for tur i midten av august. Fem dager på rad hvor alle kunne snike seg unna sivilisasjonens grep om kropp og sjel. De to turalternativene Børgefjell og Trollheimen ble lagt frem på et åpent debattmøte hjemme hos Christian. Til tross for enkeltes heftige følelser for Børgefjell unngikk vi håndgemeng. Etter at alle sider av opplegget var belyst falt altså valget på Trollheimen. Et smart valg skulle det vise seg.


Valget falt på Trollheimen..

Forberedelser
Av erfaring vet vi at det er lurt å ha tenkt igjennom provianteringen før man går forbi delikatessedisken på det lokale supermarkedet. En gjennomtenkt handleliste gjorde at vi havnet på 600 kr totalt for mat til seks karer i fem dager. Komablanding (sjokolade, nøtter og rosiner) til den enkelte kom i tillegg. Havregrøt og risgrøt spritet opp med Viking tørrmelk er viktige ingredienser når humøret skal holdes på topp dag etter dag uten at sekken blir for tung. En turdeltaker tvilte imidlertid sterkt på dette. I siste minutt da handlevogna nesten var framme ved kassa, fikk han skreket seg til å ta med 2 kilo grillpølser!

Tidlig mandag ettermiddag var vi framme ved parkeringsplassen hvor vi skulle gå fra. Først måtte vi legge kontaktpapir på de nye kartene. Kart blir finere om et stuebord er underlag istedet for bagasjerommet på en Jeep... Siden ingen av oss var kjent i området, banket vi på døra til en bonde for å få fisketips og andre råd. Det er lurt å bruke fem minutter på å lytte til erfaring og kunnskap det har tatt generasjoner å opparbeide. Det gir trygghet, bedre rutevalg og mer fisk. Selv om det hemmelige vannet og den beste fiskeplassen ikke avsløres. Det er også en fjellvettregel å "si i fra hvor du går".


Gutta tar et pust i bakken på vei opp på fjellet

Vi la i vei langs merket løype. Stigningen var ganske tøff fra dalbunnen og opp på fjellryggen. To timer, mange korte skritt og et utall kopper friskt fjellbekkvann gikk med før vi var fremme ved første fiskevann og leirsted. Vi besinnet oss og klarte å sette opp lavvoen før fiskefeberen ble for høy. Espen kastet på land en sprek fisk på 4 hekto allerede på andre kast. Kristian S. bannet stygt da en mer voksen fisk glapp like ved land. Mange napp og 3 fisk senere plukket vi frem stormkjøkken og primus utpå kvelden. Fisken var fin og rød i kjøttet og smakte fortreffelig.

Tirsdag
På tirsdag pakket vi sammen og vandret videre. Stoppet etter en halvtime og fisket i et vann hvor det ble satt ut fisk for fire år siden. Dette vannet lå litt høyre (ca 900m). De på gården vi startet turen fra, ville gjerne ha tilbakemelding om størrelse, mageinnhold og farge på kjøttet. Vi fikk småfisk på nesten hvert kast. Magene inneholdt små sorte biller. Vi fortalte bonden om resultatet da vi kom ned fredag. Han vil vente enda noen år før han eventuelt fisker med garn. Fisken vokser sent i høyden og han er usikker på hvor lett den formerer seg i vannet.

Vi gikk videre mot hovedmålet for turen, -en dal med noen gode fiskevann i. Vi fant en utmerket flat og lun leirplass midt i dalen. Været skiftet hele tiden mellom sol, tett tåke og regn. Tydelig at dalen ligger i et slags værskille. Vi satte opp lavvoen og ladet fiskestengene med kobbersluker. Etter å kastet en stund i tåka hvor vi bare hørte sluken lande, hugg det til på en Spesial som Anders hadde sendt mot innoset. Etter at fisken hadde rast fra seg litt ble den ledet inn mot land hvor en medhjelper stod klar og kastet fisken langt opp i lyngen. Vekta stoppet på 750 gram. En flott ambassadør for Trollheimen. Den skulle vise seg å bli turens feiteste. Knallrød i kjøttet var den også. Senere i kveldinga fikk Espen en halvkilos på den meget meget godt brukte møresilda si...
Vi har ingen banebrytende tips til sluk. Sølvkroken spesial 12 gram kobber/rødt, Møresild i kobber med sort rygg 18 gram og spinnere i rødt/kobber har faste tilbedere i tur-følget.


På vei mot et lekkert fiskevann. Det kribler i sveivemuskelen...


Flotte ambassadører for Trollheimen. Blanke, feite og røde i kjøttet. 


Som en avkobling fra ørretfiske, fant vi ut at vi skulle gå oss en tur. Vi brøt ut fra leirplassen etter frokost med lett oppakning. Nydelig vær og god stemning. Målet var en fjelltopp på omtrent 1300 meter. Et par timer og to rein senere var vi på toppen. Der koste vi oss i sola med kaffe og en fantastisk utsikt. Både på vei opp og ned av fjellet måtte vi gå forsiktig. Fjellsiden var veldig bratt samtidig som det var mange løse steiner.


Utsikten sto ikke tilbake for noe.


Fotografen selv fotografert..

Vel nede igjen fyrte vi opp bål på oppsamlet kvist og satte over svartkjelen. Anders vartet opp med pannekaker a la Toro og Christian T. stilte med rykende ferskt blåbærsyltetøy. Mat som var særdeles velsmakende....... Senere på kvelden prøvde vi fiskelykken og Christian S. plukket opp den største ørreten på 450 gram. Kvelden ble avsluttet rundt bålet med Jägermeister og dårlig humor.


3 ørreter slapper av i Espen's panne.

Torsdag
Etter frokost dro vi til et fiskevann 300 bratte høydemeter fra leirplassen. Vi delte oss i to grupper og fisket rundt vannet til andre siden. Blå himmel og ingen napp. Anders og Christian S. gikk så til toppen av fjellet for å få mobildekning. Etter turen var det nydelig med et bad. Ole Johan laget gryterett - en sikker vinner.

Kvelden avsluttet rundt bålet.

Fredag
Etter å ha spist, pakket vi sammen leiren og la av gårde mot sivilisasjonen. Vi bestemte oss for å gå rundt fjellet tilbake og følge merket sti. Det er betydelig lettere å gå langs merket sti enn å gå over fjellet. Godt å slippe å orientere. Dette forsterkes med tung sekk. Halvveis tilbake til bilene tok vi en halvtimes pause ved et fiskevann. Arne var ikke sen med å kaste uti snøret og innkasserte en fin ørret på rundt halvkiloen, mens resten slappet av. Anders, med hjemlengsel i ryggen, trakk opp tempoet på siste etappe slik at vi raskt kom meget svette ned til bilene.

På forhånd var vi skeptiske til at det skulle være mye folk i Trollheimen på denne tiden. Ingen hadde lyst til å gå i kø. Bortsett fra en gjeng jenter langs stien tilbake til bilene, så vi kun to fiskere på hele turen.


6 turkamerater som lengter tilbake til fjellet når dette ligger på nett..

Lavvo
En 8-10personers lavvo ble brukt på turen. Ingen av gutta hadde ligget i lavvo før, så skepsisen var derfor stor blant enkelte på forhånd - både med tanke på vekt og størrelse. Lavvo ble en ubetinget suksess! Den var ikke større enn at en av gutta kunne feste den utenpå sekken. Dessuten kunne vekten fordeles med at en tok selve teltduken og en annen tok stanga og pluggene. Lavvoen var enkel å sette opp - selv for nybegynnere, men litt justering måtte til for å få mest mulig plass. Vi lå i vifteform inn mot stanga med sekker mellom oss. Med kun seks personer i lavvoen ble det også god plass til alt av fellesutstyr ved inngangen.


Bruk av Lavvo ble en ubetinget suksess!

Vi benyttet ingen fyring i lavvoen, som kun besto av yttertelt. På grunn av regn og sterk vind om natten ble vi nødt til å snøre igjen topphatten. Dette førte til betydelig kondens, til tross for to luftekanaler nederst på duken. Med fyring og innertelt er dette kanskje et løst problem?

Noen tips til slutt:
1: Det er praktisk med klokke som har høydemåler når en ikke går etter merket løype. Det blir mye lettere å finne ut hvor man er på kartet. Også snedig med barometer for å følge med på plutselige værendringer. Priser på Casio-klokker med høydemåler, barometer, termometer og kompass ligger på rundt 2000 kr. Dette er likevel mye billigere enn GPS-løsninger. Obs! Slike klokker må kalibreres etter kart hver dag for å være nøyaktige.
2: Det er mulig å få mobildekning på noen fjelltopper i Trollheimen, men ikke regn med det.
3: I høyfjellet er det lite ved til bål. Ta med stormkjøkken eller primus.

til hovedsiden


Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.

Legg inn kommentar
Overskrift:
Navn:
Kommentar:


Øivind Mollan, 09.11.2005 19:40:32

Festlig fisketur i Trollheimen

Fjellogfiske.no ønsker ikke å bidra til at ferdselen til naturperler blir ytterligere konsentrert og gir derfor ikke direkte kartreferanser til sårbare naturfenomener (som f.eks. gode små fiskevann:) Det er alltid vanskelig å sette grensen for hva som er sårbart og ikke, så vi velger derfor å være veldig restriktive. Men det finnes klare unntak. I enkelte artikler har vi oppgitt direkte kartreferanser der det er for lite fiskepress.

Positiv hilsen på vegne av oss i fjellogfiske.no


A.Kolstad, 08.11.2005 22:22:39

Neådalen?

Fin artikkel! Ut ifra bilder og kart ser dere ut til å ha vært i *, stemmer det?


Til 				fotogalleri
Quiz
Hva viser bildet?
Dagens utsagn
La turfølget få de største fiskene
Bokomtale

Terningkast:

Kommentar
Pakkliste
Avstemming

Hva er best på tur?
Telt, ingen tvil
Lavvu, basta
Kommer an på


Søk siste tiden


isfiske
børgefjell
finnmarksvidda
rype
sluk
røye
tolga
vinteren
stabbursdalen
rindal
forollhogna
nordmarka
hardangervidda
telt
saltfjellet
femundsmarka
skjækerfjella
Fjellrype
moh
blåfjell
ørret
atnasjøen
knuter
jakt
sylene
femund
atnasjøen
Storfugl
ørretfiske
finnmarksvidda
alta
røyefiske
kjennetegnene
tiur
rendalen
stor
Femundsmarka
største
porsanger
finse
turtips
fosen
nordfjord
svartisen