Bokomtale

Pelsjegerliv - Helge Ingstad - Gyldendal 1931 Anmeldt av:Christian Tørriseng, 17.11.2007 12:18:54, 2 kommentarer Dette er en av de få villmarksbøker det virkelig er verdt å hente frem flere ganger. Selv har jeg nettopp lest den igjen og omtalen her råder deg til det samme. Et mesterverk om en virkelighet vi bare kan drømme om. Jeg siterer et par setninger fra boka: Her er min kano, mine garn, mitt gevær og mine hunder. Skogene, elvene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær... Kartets hvite flekker gjorde klart at det gudskjelov ennå fantes områder hvor ingen kartmåler hadde trampet omkring... Et fantastisk eventyr fra en svunnen tid. Helge Ingstad beretter om sine 4 år i den uoppdagede Kanadiske villmarken på 1920-tallet. Et liv blant noen få indianere og pelsjegere i enorme friluftsområder. En rik beskrivelse av menneskene, kulturen, årstidene, dyrelivet og alle de tilfeldigheter og erfaringer som preger en pelsjeger i møtet med arktisk villmark. I skrivende stund er 76 år gått siden utgivelsen av boka og 6 år siden Helge Ingstad gikk bort etter å ha levd sitt liv fra 1899 - 2001. Denne kjensgjerning og de skildringer boken gir gjør meg ydmyk overfor de enorme spor det moderne mennesket setter på jorden. Ingstad er også var på dette Og tenker høyt rundt de mange trekk i tidens utvikling. Sivilisasjonen rykker stadig nærmere - de ville dyr og mennesker trenges sammen lenger mot nord i stadig innskrenkede områder. Rammen for den storslåtte fortellingen er som følger: Ingstad sier opp sin stilling som sakfører ved Levanger i Nord-Trøndelag og drar ut i eventyret. Med jernbane og elvebåt inn til de ytterste utposter. Derfra reiser han i årstidenes farkoster (kano eller hundespann) rundt områdene fra den Store Slavesjø til tundraen, med bare spredt kontakt med pelsjegere eller indianere. Etter 4 spennende år forlater han villmarka i en av de første fly som trafikkerer området. Terningkast: