Rago Nasjonalpark... Smak på ordet, lukk øynene, tenk og drøm. På noen få kvadratkilometer nordlandsnatur finnes magiske og varierte landskap. Som lokker med eventyr for fjellvandrere med spenning i blodet...

Rago Nasjonalpark - Fantastiske motiv ved Litjverivatnet

Det ble en svært innholdsrik tur. Begrenset med tid som alltid. Vi hadde kostet på oss en flytur til Bodø og leiebil derfra. En biltur på drøye timen inkludert stopp i Fauske sentrum for hamstring av mat.

Ved ankomst Lakshola ble vi begge bergtatt av den krystallklare elva som renner nedover dalen. En perle. Her tok vi oss tid til en prat med trivelige fastboende - og plukket opp nyttige tips før bilen ble parkert for godt.

Like etter var jeg og broderen på vei opp den bratte stien mot Litjverivatnet. Blod som pumpet - av slit og forventning. Fiskerblod - villmarsblod.

Endelig i Rago

Endelig på tur igjen - villmarksblodet bruser i broderen og meg

Inne i bjørkeskogen var stien tydelig og grei å følge. Det begynte å skumre. Inne blant trærne på noen hundre meters hold løp et brunt dyr. En bjørn?

Der stoppet den opp. Jeg ventet på broderen. Myste mellom bjørketrærne. Elg? Bjørn? Rett etter løp den videre. Så bare en skygge som fløt mellom trestammene. Kikkerten som broderen hadde kom frem for sent. Jeg lever videre i undring og får nok aldri svar.

Etter drøye to timer marsj. I mørket var vi nå fremme ved kveldens mål: Litjverivatnet. Vi kunne skimte et magisk landskap og det blinket magisk i selve vatnet. Vi fant oss noen mosedotter å strekke ut på. Det ble halvdårlig søvn i suset fra fossen rett bortenfor.

Et kull ryper vellykket ut av egget. 2009 blir uansett et svakt rypeår

Vi våknet til strålende vær. Og kunne skue ut over en sinnsyk villmark illustrert ved det øverste bildet i artikkelen. En drøm med vill glede ved utsynet som møtte oss. Og for å toppe det hele begynte fisken også å bite. Både jeg og broderen får heldigvis lett jubelfølelse i slike situasjoner.

Røya bet relativt villig på fjellogfiske - metoden (opphenger (flue/mark) 20 cm bak sluken)

Rogers slit opp fjellsidene blir bare lek

Røye - fjellets beste matfisk og nydelig å se på

Rago er ikke stort i utstrekning - men kan vise til enorm variasjon i typen landskap. I de lavereliggende dalene vokser furua tett - lenger oppe er det kun stein og is. Og i øst avløses nasjonalparken av det største sammenhengende verneområdet i fastlandseuropa med Sarek og Padeljanta Nasjonalparker i Sverige.

Trolsk furuskog vokser i de lavereliggende dalene

Vi nyter utsikten en nydelig sommerkveld

Det høyeste av fjellpartiene i Rago

Rago kan og by på enkelte krypinn. De står vel merket på kart - som du selvsagt må ha med deg på tur her. Ragohytta er en av disse. Et krypinn som heldigvis var ledig - og som vi nådde akkurat idet mørket kom og skyene åpnet seg.

Ragohytta åpenbarte seg akkurat da mørket - og regnet kom

Både ørret og røye i panna på Ragohytta

Mektige horisonter følger deg i Rago.

Det var august og lenger inne fikk vi første gang dette året føle høsten. Fargene i lyng og vekster ble røde. Bær vokste i hopetall og verden viste vakre sider. Næring for dyr og fugler - og næring til våre drømmer utover vinteren...

Vakre høstfarger som vi så for første gang dette året

Norge i rødt, hvitt og blått

Mat for bamse var det nok av i høyere strøk

Vi lar noen bilder formidle stemninger og opplevelser.

Tjuker mener jeg biologilæreren kalte disse utvekstene

Nordlandsnatta med utsikt mot Hamarøy og mer vestlige topper

Ørretfiskeren Roger i sitt ess

Fisket var brukbart i de fleste vann og vassdrag. Av ulik størrelse som alltid - men super kvalitet. Ikke lett fjellfisket - det skal det aldri være...

Storslåtte landskap og naturformer finnes det mange av her. Steinura kan og være spennende

Disse trolske fjell omkranser Trolldalen

Variert og villt i Rago

Så gikk turen mot slutten. Transportetappe den siste biten mot bilen. Gjensyn med den krystallklare elva ved Lakshola som og fikk renset oss for dager med slit og svette. I bilen på vei mot Bodø var det lutter glede. Vi fikk med oss utsikten mot Børvasstindan og deretter mot Landego og lofotveggen før nesa vemodig vendte sørover.

Vi takker for et nydelig opphold. Minnene vil kanskje blekne - men aldri forsvinne

til hovedsiden