Turer

Fiske

Utstyr

Friluft

Fluefiske

Fotogalleri

Bokomtaler

Er du ny her? Velg da "turer" i venstre marg. Der finnes kanskje vårt beste stoff. Slapp av noen minutter – drøm deg bort i bilder - og ta deg gjerne tid til å lese og kommentere.

Nettstedet håper å inspirere de som drømmer seg frem mot fjellvann, multer, ryper og turer i urørt norsk natur Det er hva vi kaller fjellogfiske.......

Friluftslivet har en merkelig virkning på folk. Bare tankene sveiper innom fjell, fiske og teltliv blir man som forandret. Borte blir de moderne normene om tilbakeholdenhet, jantelov og renslighet. Folk spiser mat med hendene, jubler ved synet av en liten fisk, og snakker med totalt fremmede som om man skulle ha kjent dem hele livet. De som ikke har opplevd det selv rynker nok på nesa, men faktum er at jo lengre bort man kommer i både tid og avstand, jo mer villmenn blir vi. En flue eller to i suppa, fiskeblod på jakken eller bukseræva blå av krekling er ingen hindring for å trives i hverandres selskap.

4 villmenn i typisk norsk fjellnatur: Christian, Sigmund, Thomas og Øivind

Det er også i en slik sammenheng at denne turen blir til. Tilfeldighetene gjør det til at jeg i starten av Juli treffer en fjern slektning jeg minnes fra et slektstreff en gang tidlig på 90- tallet. Naturinteresserte som vi begge er kommer samtalen raskt inn på fiske og friluftsliv, og noen storfisker og teltturer senere blir vi enige om å stoppe praten, og avtaler en felles fjelltur.

Et meget vågalt forslag i det sivile liv. Her har 2 fjernt bekjente nettopp blitt enige om å tilbringe noen dager sammen i fjellet. I Norge snakker man ikke med folk på bussen, og man må passe seg vel for å være alt for påtrengende og hyggelig til folk. De fleste vil da for lenge siden ha plassert deg både som idiot og ensom. Nå tror jeg vi begge unngikk å få den dommen, og det kan vi nok takke normene som hersker i fjellet. Et tilbud om en helgetur til Amsterdam ville nok blitt tolket mye annerledes………….

Hils derfor på Sigmund Astorsen, en ivrig fjelltraver som til vanlig tråkker sålene ved Lillehammer og Oppland. I skrivende stund er han så vidt jeg vet på vandring opp Besseggen med nye inntrykk og opplevelser i bagasjen. Men nå tilbake til denne turen hvor også min bror Thomas, og kompisen Øivind Mollan er med. Planen er en overnattingstur med lavvu på noen kystnære fjell sør i Namdalen. Værgudene velsigner oss med perfekte forhold, og det er en glad gjeng som tar fatt på turen. Noen liter svette senere er alle på plass ved leiren. Med en lavvu oppslått tett ved et fiskerikt fjellvann skulle alt ligge til rette for store opplevelser i fjellet.

Sigmund og Thomas ved et innbydende fiskevann

Fiskeiveren holdes i sjakk mens noen brødskiver inntas i liggende stilling. Her legges taktikken for kvelden og spenningen stiger idet gamle fiskefortellinger fra området berettes. Som alltid blir det for mye av det gode og den ene mister tålmodigheten. Han griper fiskestangen og tar noen hurtige steg ned til vannet. Tett etter følger de andre etter og suset fra fiskesnører i aksjon fyller lufta. De første kastene er alltid fyllt med intens spenning og det tar noen hundre sveiv før hjertet kommer inn i normal rytme. Sideblikket brukes flittig for å observere de andre, men ingenting skjer. Vi søker stadig lengre bort fra leiren, som på en evig søken etter grønnere gress. Men nei da, fremdeles ikke tegn til liv. Nytt kast, denne gang en tung 16 grams sluk som skal komme lengre enn de andre. Det syltynne snøret forlater snella i rekordfart, og stoppes av et digert plask langt der ute. Et fornøyd smil brer seg over fjeset idet de andre snur seg etter plasket. Her er det muligheter......

Så skjer det, et bestemt rykk og deretter den velkjente følelsen av sprelsk ørret i snøret. De andre forstår at noe er på gang og følger stangtuppen spent. I slike øyeblikk blir tankegangen hos en fisker relativt ensporet. Ikke mist den! Ikke mist den
er alt vi tenker. En stund etter skimtes villstyringen i det klare vannet, og nervene spennes ytterligere. Noen bilder, og sekunder senere ebber livet ut for den stakkars ørreten der den får et ublidt møte med en stein. I den andre enden av snøret derimot er det bare lykke å spore, og hvem kan reagere på det etter å ha sett bildet nedenfor.

Et fantastisk bilde av fjellørret som har bitt på.

Under slike forhold er det lett å trives.

Senere møtes vi alle ved lavvuen, og status ble denne ene fisken. Spørsmålene er mange men svarene har liten troverdighet idet vi prøver å forklare det litt dårlige bettet. Kansje har den varme sommeren i Trøndelag satt en stopper for all aktivitet i vannet.

Sigmund studerer blåe flekker på kartet og vi andre kryper nærmere. Her er det flere muligheter og etter en kort rådslaging har vi splittet oss opp i to grupper for å utforske vannene nærmere. Jeg og Sigmund går sammen mens Thomas og Øivind velger en litt lengre vei. En halvtime senere sitter jeg og betrakter Sigmund idet han finkjemmer vannet med sluk og spinner. For øyeblikket henger en Sølvkroken Lillauren i kobber på enden av snøret, og den store spenningen har forlatt oss etter mange resultatløse kast. Men akkurat da hugger det, og adrenalinet pumper. Fisken er brukbar men gjør ikke all verdens motstand på vei mot land. Derfor løftes den relativt enkelt opp fra vannet med erfarne bevegelser. Tett etter kan jeg ta følgende bilde av en fornøyd fisker:

Sigmund med en fjellørret på ca: 6 hekto

Senere møter vi også de andre som også har fått fisk. Denne på ca: 7 hekto, men ikke særlig feit. Totalt må vi si oss veldig fornøyd med resultatet, selv om vi hadde forventet flere napp og mer aktivitet. Sammen går vi videre, mens sola kaster sine siste stråler over fjellheimen. En time etterpå sitter vi ved en fjelltopp med fin utsikt mot vest.

Ved kysten trenger man ikke høy topper for å få kanonutsikt som denne. Her er vi på ca: 300 meter

Neste dag var det klart for frokost, et langt bad, multeplukking, mer fiske og et skikkelig ørretmåltid før vi motvillig måtte vende nesa hjemover. Tett etter skilte vi lag med Sigmund som tok bena fatt i en annen retning. Han hadde 20 kilometer og en overnatting til før han kom hjem. Via en telefonsamtale et par dager etter kunne jeg høre referat fra Sigmunds videre vandring. Selv om regnet hadde kommet hadde de 2 milene bydd på opplevelser man kan leve lenge på. Idet røret legges på tar jeg meg selv i å tenke på hvor tilfeldig livet kan være. Det kan jaggu være lurt å bryte de vanlige normene, og invitere en fjern bekjent med på tur! Og neste år kan vi vel ta oss en tur igjen Sigmund?

Slik fisk oser av kvalitet

Yndige motiv for alle med friluftsliv i blodet

til hovedsiden

Skriv inn søkeordene dine Send søkeskjema web fjellogfiske

Quiz Hva viser bildet?

Dagens utsagn En tung sekk bygger moralen

Bokomtale Terningkast:

Kommentar Pakkliste

Avstemming Hva er best på tur? Telt, ingen tvil Lavvu, basta Kommer an på

Søk siste tiden isfiske børgefjell finnmarksvidda rype sluk røye tolga vinteren stabbursdalen rindal forollhogna nordmarka hardangervidda telt saltfjellet femundsmarka skjækerfjella Fjellrype moh blåfjell ørret atnasjøen knuter jakt sylene femund atnasjøen Storfugl ørretfiske finnmarksvidda alta røyefiske kjennetegnene tiur rendalen stor Femundsmarka største porsanger finse turtips fosen nordfjord svartisen