Redaktørens kommentar   |   linker   |   kopirett   |   kontakt oss
   Turer
   Fiske
   Utstyr
   Friluft
   Fluefiske
   Fotogalleri
   Bokomtaler
korte filosofiske tekster
Er du ny her?

Velg da "turer" i venstre marg. Der finnes kanskje vårt beste stoff. Slapp av noen minutter – drøm deg bort i bilder - og ta deg gjerne tid til å lese og kommentere.

 

Nettstedet håper å inspirere de som drømmer seg frem mot fjellvann, multer, ryper og turer i urørt norsk natur

Det er hva vi kaller fjellogfiske.......

 

Marfloen er et lite krepsdyr som lever i ferskvann og er viktig som næring for fisk. Særlig gjelder dette ørret og røye. Den bidrar sammen med andre krepsdyr til å gi den delikate rødfargen på fiskekjøttet. Marfloen har dessuten en stor betydning som indikator for vannkvalitet fordi den er meget ømfintlig overfor flere miljøfaktorer og forsvinner på et tidlig stadium i en forurensningsprosess.


Marfloen gir den delikate rødfargen på fjellfiskens kjøtt.

Marflo (Gammarus lacustris) hører til krepsdyrordenen Amphipoda. Denne arten lever i ferskvann over store deler av den nordlige halvkule. Den finnes stort sett over hele Norge bortsett fra området Østfold/Solør, på Sørlandet med tilstøtende områder av Telemark og i Lofoten.

Den oppnår en størrelse på 1 til 2 cm, er flattrykket fra sidene og varierer i farge fra gråbrun til brungrønn, se bilde 1.

Denne arten går også under navnene matflo, grunnåte og nettskjær.

Slektninger
Ingen andre ferskvannsarter av slekten Gammarus er funnet i Norge. Derimot forekommer en i Sverige som lever helt opp til norskegrensen, Gammarus pulex.

Andre former for amfipoder finnes her i landet som har et utseende til forveksling likt marfloens. Disse består av fire ferskvannsarter som går under fellesbegrepet istidskreps samt to brakkvannsarter i samme slekt som marfloen, kystmarflo (Gammarus duebeni) og elveosmarflo Gammarus zaddachi). Brakkvannsartene tåler ferskvann over kortere perioder og besøker innsjøer og elver ved norskekysten.

Habitat (levested)
Marfloen oppholder seg langs bunnen i innsjøer og tilhører derfor en gruppe organismer som kalles bunndyr. Den lever i innsjøens plantebelte og finnes i størst tetthet i de øvre 6 meterne i strandsonen. Den kan også gå dypere dersom forholdene ligger til rette for det og har blitt funnet helt ned på 20 m.

Denne arten foretrekker lokaliteter med stilleflytende vann og en bunn bestående av sand og stein.

Miljøkrav
Marfloen er som tidligere nevnt spesielt følsom overfor surt vann. Den påvirkes allerede ved pH 6.4 og overlever ikke ved pH lavere enn 6.0. Denne arten er en av de første organismene som forsvinner i en forsuringsprosess og er derfor godt egnet som indikatorart for vannkvalitet med hensyn på pH. Dette er viktig fordi effekten av surt vann på fisk ikke kommer til syne før forsuringen er mye sterkere. Det er da vanskeligere og langt mer kostbart å reparere på skaden.

Marflo er en kalkkrevende art og trenger høy total hardhet for å kunne overleve. Dersom verdien for total hardet blir lavere enn 0,50°dH (mg Ca/l), klarer den seg ikke.

Vanntemperaturen er en av de viktigste miljøfaktorene som begrenser marfloens utbredelse. Marflo er en kaldtvannsart, og dens optimale temperatur ligger mellom ca. 10 til 14°C.

Den unngår eutrofe (næringsrike) innsjøer, for eksempel innsjøer med tilførsel av kloakk eller tilsig av næringsstoffer fra jordbruket.

Tungmetaller samt andre toksiske stoffer er den svært følsom overfor og blir i mange tilfeller benyttet som testorganisme.

Humus kan marflo tåle høye konsentrasjoner av i innsjøer med høy pH og høy hardhet, men den unngår vanligvis områder med løst dy-substrat.

Marfloen er sårbar for vassdragsregulering og tåler ikke reguleringshøyder over ca. 8 m.

Den mistrives i innsjøer som ligger i grunnfjellsområder eller på marin leire.

Marfloens trivsel avhenger av et komplekst samspill mellom disse miljøfaktorene. Den tåler vanligvis én stressfaktor om gangen, dvs. at den kan overleve i en innsjø der én miljøfaktor er ugunstig dersom de andre miljøfaktorene er gunstige for den. Marfloen vil for eksempel klare seg i en innsjø med pH ned mot 6.0 dersom temperaturen er lav, som i flere høyfjellsvann. I lavlandet hvor temperaturen er høyere kan den trives dersom vannet har rikelig med kalk og gunstig høy pH.

Miljøparametrene temperatur, kalkinnhold og pH forklarer hvorfor marfloen mangler i enkelte områder av Norge. På Sørlandet er vannet for surt. I lavlandsstrøk på Østlandet, slik som i Østfold og i mange vann i Nordmarka, er det for lite kalk i vannet. I Lofoten er forskerne usikre på hva årsaken til dens fravær kan være, men heller til å mene at det kan ligge innvandringshistoriske årsaker til grunn. Denne arten mangler dessuten lokalt i vann som er kloakkpåvirket.

Føde
Marflo har en diett bestående hovedsakelig av detritus (dødt plantematriale), men spiser også bakterier, sopp, alger, små insektlarver og cellulose. Ved innsamling av marflo ved hjelp av feller er papp fint å benytte som fôr på grunn av pappens innhold av cellulose.

Kannibalisme forekommer hos marflo. Ved å spise individer av egen art oppnår de på en effektiv måte å skaffe seg de næringsstoffer som er viktig for vekst og overlevelse.

Rovdyr
I tillegg til å være bytte for fisk blir marfloen beskattet av insekter som vannkalver (Dytiscidae) og libeller (Odonata, Anisoptera) samt noen amfibier og fugler.

Parasitter
Marflo kan ha både indre parasitter (endoparasitter) og ytre parasitter (ektoparasitter). Endoparasitter opptar næring fra vertsdyret og kan gi en negativ effekt på vertens vekst og reproduksjonsevne. Ektoparasitter benytter verten til å bli fraktet rundt slik at de får rik tilgang på næring. De er vanligvis til minimal hindring, men kan ved sterk parasittering redusere vertens svømmeevne og derved gjøre den mer utsatt for å bli tatt av rovdyr.

Endoparasitter
Marflomark (larve av bendelormarten Cyathocephalus truncatus) går på ferskvannsfisk, spesielt laksefisk, og har marflo som mellomvert. Det er derfor viktig å passe på at denne parasitten ikke følger med dersom man skal overføre marflo fra et vann til et annet. Marflomarken fester seg i marfloens kroppshule og kan sees fra undersiden av marfloen. Den er vanlig på marflo både om høsten og vinteren. Parasitten unngår på denne måten å bli spist av fugl.

Larve av krasser (Acantocephala) er vanlig hos marflo om sommeren og synes som en rød-orange flekk på ryggsiden av marfloen. Denne parasitten videreutvikler seg hos andefugl. For å bli overført til andefugl etter stadiet hos marflo fester den seg til et strå i overflaten.

Ektoparasitter
Vorticella er encellede dyr som fester seg på utsiden av skallet hos marflo. I tillegg kan en type rotatorier (hjuldyr) kan feste seg til buksiden av marflo.

Livssyklus
Vanntemperaturen påvirker livslengde hos vekselvarme dyr, blant annet marflo.

I lavlandet har marfloen en ettårig livssyklus. Den klekkes på sommeren eller høsten. Deretter overvintrer den for så å reprodusere seg neste sommer og dør samme høst. Den kan få to til fire ungekull i løpet av en sesong og kjønnsmodnes vanligvis rundt to til tre måneder etter at den er klekket.

På fjellet derimot, hvor temperaturen er lavere, har denne arten en livslengde på to til tre år. Hunnene i kalde fjellvann kjønnsmodnes vanligvis ikke før de er to år gamle. De individer som oppnår en alder på tre år kan forplante seg to år på rad med ett til to ungekull i løpet av hver sesong. De følger samme mønster her som i lavlandet med å reprodusere seg på sommeren og dø på høsten i sitt siste leveår. Hannene bruker hele tre år på å kjønnsmodnes på fjellet og forplanter seg på sommeren i sitt siste leveår.


Skisse av marflo i prekopulasjon.

Prekopulasjon er innledning av paring ved at hannen holder hunnen i en positur der hannens første beinpar er huket fast i forkanten av første og i bakenden av femte kroppssegment hos hunnen

Prekopulasjon er innledning av paring ved at hannen holder hunnen i en positur der hannens første beinpar er huket fast i forkanten av første og i bakenden av femte kroppssegment hos hunnen, se bildet. Marflo går i prekopulasjon lang tid før selve paringen starter, vanligvis under isen om vinteren eller allerede på høsten før isen har lagt seg. Daglengde og lysintensitet bestemmer når på året marflo går i prekopulasjon.

Fekunditeten (antall egg hver hunn produserer) varierer mellom lokaliteter med ulike miljøforhold og mellom hunner av forskjellig størrelse. Store hunner får flere egg enn små hunner. Hunnene kan produsere alt fra 1 til over 70 egg, men det mest vanlige ligger rundt 10 til 40.

Kjønnskarakterer
Ved kjønnsmodning utvikles spesielle kjønnskarakterer hos marflo som gjør det mulig å skille mellom kjønnene. Hannene får et par penispapiller på buksiden ved basis av beinparet på åttende kroppsavsnitt (ser ut som syvende på grunn av at første kroppsavsnitt er vokst sammen med hodet), se bilde 3. Hunnene utvikler rugeblader (oostegitter) på buksiden. Dette er tynne plater som ved egglegging flettes sammen av lange hår som de har i ytterkanten og til sammen utgjør et rugekammer (marsupium). Her blir eggene trygt oppbevart fra de befruktes til de klekkes, se bilde 4.

Marflohann som er nålet fast til en leirklump med buksiden opp slik at paret med penispapillene kommer til syne.

Marflohunn med egg. Dyret er nålet fast på en leirklump med buksiden opp slik at eggene kommer til syne. De fleste eggene er omgitt av rugeblader. Rugebladene er gjennomsiktige og vanskelig å se. Piler er satt på bildet som peker på et egg, et gjelleblad og et rugeblad.

Rugeblader kan forveksles med gjelleblader som begge befinner seg på marfloens bukside, men gjellebladene mangler behåring i ytterkanten og er noe tykkere. Gjellebladene er festet til basis av hvert beinpar. Rugebladene befinner seg på innsiden av gjellebladene og heller innover mot marfloens midtlinje.

Ved kjønnsbestemmelse av marflo bør man være oppmerksom på at det kan forekomme intersexer, dvs. individer med både hunnlige og hannlige kjønnskarakterer.

Skallskifte
Skallet hos marflo må som hos andre krepsdyr skiftes ut etter hvert som dyret vokser. Det nye skallet er mykt en stund etter siste skallskifte og dyrene er da ekstra sårbare for å bli spist av rovdyr. Vekstraten øker med temperaturen innenfor et naturlig temperaturintervall. Skallskifter forekommer derfor hyppigere når temperaturen øker.

Marflo skifter skall ca. ni til ti ganger før kjønnsmodning. Veksten er størst hos umodne enn hos kjønnsmodne individer. Hyppigheten av skallskifte avtar derfor etter kjønnsmodning.

For hvert skallskifte dannes det mellom ett til fire ledd i første antenne. Ved å se på antall ledd i første antenne kombinert med kroppslengde kan man derfor få et visst inntrykk av marfloens alder.

sanseapparat
Marflo og andre amfipoder har sanseorganer på alle kroppsdeler, de fleste i form av ulike typer sansehår. Noen sansehår er mekanoreseptorer (organer som mottar sansetrykk ved berøring, vibrasjoner og vannbølger), mens andre er kjemoreseptorer (organer som oppfatter ulike typer kjemiske forbindelser).

Første og andre antennepar er strukturelt ulike og har mest sannsynlig forskjellige funksjoner. Første antennepar er lengre enn andre antennepar og benyttes trolig til fjernorientering, mens andre antennepar sannsynligvis er ment å oppfatter det som er i nære omgivelser. Begge antennepar er utstyrt med mekanoreseptorer og kjemoreseptorer.

I annet antennepar hos store hanner finnes noen spesielle kalklegemer som kalles calceolier. Disse fungerer mest sannsynlig som sanseorganer som oppfatter hunnens kjønnsferomoner slik at hannene kan lokalisere hunner som er klare til forplantning.

Øynene hos marflo er nyreformede og er sammensatt av flere små deler som kalles ommatidier, se bildet under.


Øyet hos marflo.

Øyet er nyreformet og består av flere små deler som kalles ommatidier.

Grotteinnvåner
Marflo er det eneste dyret i Norge som er funnet med en etablert populasjon isolert i en grotte, en kalksteinsgrotte i Sør-Norge, Lauarområdet i Kongsberg kommune i Buskerud fylke. Den er en troglofil art, dvs. at den kan gjennomføre hele sin livssyklus i grotter så vel som utenfor. Dette gjør den til et velegnet objekt for en sammenlignende studie av grotte- og overflatelevende dyr.

Grottemiljøet skiller seg fra overflatemiljøer ved å være mørkt, ha gjennomsnittlig lavere temperatur gjennom hele året og ha noe mindre næringstilgang da det ikke er noen annen tilgang på føde enn den som blir fraktet med vannstrømmen ned i grotten.

Den grottelevende marflopopulasjonen har utviklet tilpasningstrekk til det mørke grottemiljøet som lengre antenner til å sanse sine omgivelser samt begrenset energibruk på unødvendige strukturer ved reduksjon av øyne og ved depigmentering.

Som marflo i høyfjellsvann hadde grottepopulasjonen tilpasset seg den lave vanntemperaturen ved å ha forlenget livssyklus, dvs. to til tre årig.

Innlegget om marflo er skrevet av ferskvannsbiolog: Anne-May Lien

til hovedsiden


Skriv gjerne en kommentar til artikkelen. Gjennom kommentarer hjelper du å holde fjellogfiske levende og det setter vi umåtelig stor pris på.

Legg inn kommentar
Overskrift:
Navn:
Kommentar:



Richard den flinke., 17.02.2011 01:20:48

Hvorfor fisken er rød i kjøttet ( svar )

den fine rødfargen i fisk som ørret, laks og røye kommer fra fargestoffet astraxanthin. stoffet finnes i de småe krepsdyrene fisken spiser.


Nörk, 10.04.2010 14:23:07

marflo og rødt fiskekjøtt (atter en gang)

Har akkurat kommet ned fra isfiske på et fjellvann. Fangsten besto av noen små røyer og to fine og feite røyer på rundt kiloen. Jeg sjekket mageinnholdet på samtlige fisker, og dietten besto tydeligvis utelukkende av marflo i store mengeder. Vannet er kaldt hele året og ligger i et fjellområde med mye kalkrik berggrunn. Slik jeg tolker denne artikkelen og tidligere kommentarer, ligger alt til rette for at fisken skal være knallrød i kjøttet og i god kondisjon. Men, den er i enkelte tilfeller kritthvit i kjøttet og noen individer er også relativt smakløse. Kan noen være så vennlig og forklare dette fenomenet?


Tjuvfiskaren, 21.09.2008 00:08:28

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Uansett kor møje rega eg ede, så e eg liga kvide inni kjødet mitt,(sånn rett onna huden). Tror dokker det hjelpe å spisa krilltabelettane te han der Røkke? Di ska visstnok ver fodle av omega3, og sikkert møje aent godt og.


Ragnar, 19.09.2008 13:54:51

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Kansje det er med ørreten, som med oss mennesker. Flere forskjellige hudfarger? Bare en tanke som slo meg, ettersom det er så mange teorier ute å går.


Jostein, 19.09.2008 09:20:45

Rød kjøttfarge uten marflo

De "store" krepsdyrene Marflo og skjoldkreps er nok de sikreste kjøttfargerne. Også fiskespisende storørret er alltid rød i kjøttet. Her i Ryfylkeheiene faller imidlertid de fleste ørretbestander utenfor disse to kategoriene. Likevel blir ørreten (om ikke blodrød)så ihvertfall ofte lyserød i kjøttet, hvis ørretbestanden ikke er for tett. Hvis bare ørreten får nok mat og blir stor, blir de fleste også rød i kjøttet. Jeg har fått slik fjellørret her i Ryfylke som faktisk også er blodrød i kjøttet. Men det finnes også enkelte vatn der selv kilosørreten aldri blir rød. Men min erfaring er altså at det finnes potensiale for rød/lyserød kjøttfarge i de fleste vatn!



Sara, Charlotte og Marte, 02.09.2008 12:26:17

Oh yeah!

virkelig nyttig til prosjekt oppgaven vår! bravo:D men vet dere hvor vi kan få tak i noe om næringskjeder??? trenger det, takk:D<3


guri, 29.08.2008 11:54:13

takk takk liksåm

kjempe bra fakta om marflo litt ekkel med det om kjønsorganene.takk takk


Roger, 24.06.2008 18:49:24

Sv: marflo

Å sette ut marflo/fisk i andre vassdrag er relativt enkelt men FORBUDT. Man kan f.eks. ta en bøtte og fylle den med et sveip på bunnen av et næringsrikt vann. Dermed vil du ha fanget flere ulike kreps- og vanndyr/organismer. Ved å slippe de ut i et nytt vann vil marfloen formere seg relativt raskt. Årsaken til at dette er forbudt er at man også kan bære med seg sykdommer eller arter som er skadelige for økosystemet i det nye vannet. Dermed kan arter dø ut, og den naturlige balansen forstyrres. Det er av samme grunn fiskere er pålagt å rense/vaske fiskeutstyret når man flytter seg mellom visse vassdrag i Norge (f.eks. hindre spredning av ørekyte eller lakselus).


ole, 24.06.2008 11:36:06

marflo

Er det mulighet å sette ut/flytte marflo mellom vann? Evt hvordan? Og går det evt å skaffe marflo noen sted?


Bjørn B., 21.05.2008 09:18:40

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Mitt umiddelbare tanke er at det er karotener som gjør fisken rød, og som det er mye av i krepsdyr (mange arter, bl.a marflo) og forsåvidt gulerøtter (derav carrot). Småfisk som lever på slik diett, krepsdyr eller gulrøtter, vil ta opp mye karotener som viderebringes til større fisk som lever av dem. Fjærmygg har jeg aldri hørt inneholder karotener, så det gir fint lite bidrag til rødfargen. Men dette får kanskje ekspertisen ta seg av?


Alf, 20.05.2008 18:54:43

Dette må være en myte

Jeg tviler ikke på at fisken blir rød i kjøttet av marflo og andre krepsdyr, men fisken kan da være rød i kjøttet også uten tilgang på slike byttedyr? Har selv opplevd røye som er rød i kjøttet selv om den kun spiser fjærmygg og fiskespisende ørret (kun fisk på dietten) som er knallrøde. Så hva er egentlig svaret på overskrifta i artikkelen? Hva er det som gjør at ørreten og røya blir rød i kjøttet? Dette ville jeg gjerne hatt svar på.


Ragnar, 10.09.2007 15:15:25

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Les gjennom tidligere komentarer så vil du se at det er Marflo, krepsedyret som er avbildet som gir Ørret og Røye det røde kjøttet.Faktisk kan dette også variere mye i et og samme vann. Det avgjørende er hva fisken spiser.


Ploppi, 10.09.2007 12:01:55

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Hvorfor har ørret og røye rødt kjøtt i mange vann?


anonym, 04.09.2007 21:17:23

Takker!

Takker! Akkurat det jeg lette etter! sitter her med lekser klokka kvart over 9....hehe!


Marcus Pettersen, 14.06.2007 10:07:45

skole ;p

er på skolen ;p Deilig og få vite noe sånt ; )



Jule K, 19.10.2006 17:23:50

TAKK...=)

her var akuratt den informasjonen jeg trengte... jeg lurte på hva marefoen levde av oh hva som levde av den.... lager næringsnett for en rense park....=) takk for hjelpen...


sara, 01.10.2006 15:30:37

bra side ass

veldig lære-rikt side.veldigg bra jobba hehe...GOOD LUCK


Julie, 25.09.2006 12:06:12

Æsj...

Æsj for et bilde av 'marfloen!! Men denne infoen hjalp oss med et skoleprosjekt..:P Takk!


gruppe C, 30.08.2006 10:31:25

fint skole prosjekt

vi har hatt stor hjelp med denne faktaen. takk takk!


Espen Jonsen , 10.05.2006 10:12:42

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

fisken er rød i kjøttet fordi den eter marflo og marfloen er rød både utvendig og innvendig


Tor Roger Jakobsen, 16.02.2006 01:08:08

Prøving av tangloppe

Har tanglopper i ferskvann og de har klart seg i 3 månder og lever fortsatt i beste velbegående. Etter alt skulle det vel ikke gå ann, er det noen som vet mer?


Christian T., 09.12.2005 09:17:27

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Bendelorm eller ulike typer for mark finnes av og til i fiskekjøttet både i saltvann og ferskvann. Slik fisk er ofte noe tynnere uten at det er noen regel. For fisken er slik mark/orm skadelig i og med at den spiser noe av næringen. I tillegg kan den blokkere/feste seg i vitale organer. Å spise fisken er ikke farlig dersom man fjerner marken og koker/steker fisken på vanlig måte. Å sette ut marflo/fisk i andre vassdrag er relativt enkelt men forbudt. Man kan f.eks. ta en bøtte og fylle den med et sveip på bunnen av et næringsrikt vann. Dermed vil du ha fanget flere ulike kreps- og vanndyr/organismer. Ved å slippe de ut i et nytt vann vil marfloen formere seg relativt raskt. Årsaken til at dette er forbudt er at man også kan bære med seg sykdommer eller arter som er skadelige for økosystemet i det nye vannet. Dermed kan arter dø ut, og den naturlige balansen forstyrres. Det er av samme grunn fiskere er pålagt å rense/vaske fiskeutstyret når man flytter seg mellom visse vassdrag i Norge (f.eks. hindre spredning av ørekyte eller lakselus).


Kattfjord, 08.12.2005 20:27:35

saltvanns marflo

naboen min har setter ut marflo når han fisker i vannet sitt, og de lever visst i beste velgående utifra hva han sier. men jeg har ikke sett de marfloene selv ved mine besøk der oppe. denne bendelormen, er denne i saltvannet såvel som ferskvannet og er den skadetlig for fisken?


Thomas Reppen, 25.11.2005 13:20:34

Rødfarge

Det var vel ikke marflo du fant i fjæra på Senja men sikkert rødåte. Bra artikkel fra Anne May-Lien. Mener forresten at da jeg tok akva utdanningen min lærte vi at rødfargen i kjøttet kommer fra "karotenoider" som blir overført uforandret fra marflo/rødåte til fiskekjøttet. Når vi tilsetter rødfarge i foret til oppdrettslaks/ørret/røye brukes det kunstige fargestoffet astaxanthin. Tidligere jobbet jeg på et økologisk ferskvannsoppdrett(ferskvann), der mener jeg foret inneholdt rekeskall for å gjøre røya rød.


Øivind Mollan, 25.11.2005 10:38:15

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Du har helt rett Bjørn! Børstemark er naturligvis en mark! -og ikke et krepsdyr. Litt dårlig research av meg:)


Bjørn B., 25.11.2005 08:52:13

Hvorfor fisken er rød i kjøttet

Min erfaring og, fisken kan være helt sprengt og feit som en oppdrettsfisk. Ellers kan børsteMARK umulig være et krepsdyr, Mollis?


Magne, 24.11.2005 17:58:17

Marflo

Mye Marflo i Børgefjell... Det kan være et problem for fiskeren også. Ørreten har spist så mye småkreps at han har blitt kresen.


Øivind Mollan, 14.11.2005 20:42:21

Marflo i havet

Det er ikke helt riktig at marflo krever en PH på 8 for å overleve i ferskvann. Marflo kan overleve i ferskvann med en PH helt ned mot 6. Dette betinger imidlertid at ferskvannet holder lav temperatur hele året. Det finnes mange krepsarter i saltvann. Krepsdyret sjø-ørreten liker best tror jeg er børstemark.
fjellogfiske.no


inge johan ingebrigtsen, 09.11.2005 18:46:37

Marflo i havet

Jeg bor på indre Senja og i fjæra her har jeg siden jeg var barn funnet masser av marfflo under steiner i fjæra. Dere omtaler bare ferskvannsarten. Hvilken art fins i saltvann. Jeg har lært at marfloen i ferskvann må ha en pH på 8 for å overleve. Er dette riktig ?


Tarjei, 18.07.2005 00:00:12

fiske med marflo-imitasjoner?

En grundig artikkel, mye interessant. men hvordan fiske med marflo imitasjoner? jeg har hørt marfloen beveger seg i opp og ned i vannsøylen ettersom lyset skifter, stemmer det?


Til 				fotogalleri
Quiz
Hva viser bildet?
Dagens utsagn
Ein kamerat av mæ vart leggandes værfast ei uka. Riktignok skulle han være der ei uka men likevæl…
Bokomtale

Terningkast:

Kommentar
Pakkliste
Avstemming

Hva er best på tur?
Telt, ingen tvil
Lavvu, basta
Kommer an på


Søk siste tiden


isfiske
børgefjell
finnmarksvidda
rype
sluk
røye
tolga
vinteren
stabbursdalen
rindal
forollhogna
nordmarka
hardangervidda
telt
saltfjellet
femundsmarka
skjækerfjella
Fjellrype
moh
blåfjell
ørret
atnasjøen
knuter
jakt
sylene
femund
atnasjøen
Storfugl
ørretfiske
finnmarksvidda
alta
røyefiske
kjennetegnene
tiur
rendalen
stor
Femundsmarka
største
porsanger
finse
turtips
fosen
nordfjord
svartisen

Annonse