I førsten av juni har vinteren langt fra sluppet taket i Femundsmarka. Når vinden dreier på nord, og kulingkastene raser over Femund, vet de fleste markatravere at fisket blir tregt. Samtidig blir kryssingen av Norges tredje største innsjø med en liten 14 fots aluminiumsbåt nervepirrende.

En fin gammel båt og vår overlastede doning

Fredag, første dag i pinsen, var været strålende. Sol og en ørliten bris, dette lovet godt. Med fullastet bil og 14-foteren på henger bak, satt jeg, fatter, og min onkel Fred i bilen og funderte på om vi fikk plass til alt pargaset i den lille båten. Det gikk fint, men idet vi forlater idylliske Synnervika, tiltar vinden. Ut mot storhavet utenfor blir det friskt, og ulike planer om landgang lanseres. Men seint på kvelden kommer vi oss over til østsiden av Femund, og følelsen av villmark siger inn i en stresset sjel. Her skal det bli godt å slappe av. I båten er det fiskeutstyr, kjølebag med godsaker og campingstoler. Denne turen skal nytes…

Vakkert skue – noen naust i Synnervika

Vi slår opp lavvo og en presenning til dagkvartèr. Mørke skyer og tiltagende vind gjør en lun plass nødvendig. En rørosing har også gått i land med båten; en Rana-båt av mer passende størrelse i forhold til bølgene på Femund. Han forteller om storfisk, og blodet begynner å bruse. En fisk på 2,8 kilo var nettopp blitt fanget av en annen fisker tidligere på kvelden, og selv hadde han nettopp mistet sin livs fisk. Med begge håndflatene forsøkte han å forklare størrelsen spolen, og anslo vekten til 4-5 kilo! Han hadde kjørt storørreten en stund, og hadde fått den i overflata nær land. Den gav tunge støt, men ingen utras. Typisk storfisk. Men plutselig røker sena uten forvarsel. Fiskeren forbanner seg over fireline`n, og er sikker på at fisken ville vært på land hvis han hadde holdt seg til den gamle nylonen. En skade på fireline`n reduserer bruddstyrken skummelt mye, og er trolig årsaken til bruddet i det ellers sterke snøret. En ting er bruddstyrke i kliniske tester, noe annet er bruddstyrke i praktisk fiske.

Fra leirplassen

Bokstavlig talt – en pinnestol

Men praten om storfisk går fort over i prat om været. Vinden øker, vindretningen er i beste fall på nordvest, og snart står haglskurene over oss. Midt i de verste kulingkastene får jeg øye på noe jeg aldri skulle tro skulle komme akkurat nå. To kanoer, den ene søkklasta. Fatter roper:
- Går det bra? Nei, er det tydelige svaret.
Kanopadlerne hadde krysset sjøen, og ble overrasket av vinden. Men utrolig nok kom de seg i land, og takket Gud og værmakter for hellet. Så hastet de videre innover i marka. Om natta sank temperaturen ned mot 0 grader, og oppvarmingen av det kalde isvannet uteble. Håpet var at litt godvær skulle sette fart i Femundsørreten, men det kunne vi se langt etter.

Til slutt var det uaktuelt å dra ut på Femund med båten. En tur innover i nasjonalparken fristet mer, men fisket var like dårlig av den grunn. En utedo ved Femund fortalte oss at flere hadde blitt tatt av vinden, dog av en noe varmere sort – Inga-vinden. Her hadde det vært Inga for alle penga, i hvert fall ut i fra fliden i håndverket å dømme.

Inga - savnet kan være stort etter mye ute i villmarka

Fiske i Starrhåen

Kveldsfiske ga ikke all verdens resultater denne gangen

Etter hvert lurte vi på hvor lenge pinseferien kom til å bli. Vi hadde planlagt returen søndag, men etter en prat med meteorologen i den manuelle værtjenesten til Det meteorologiske institutt, utsatte vi ferden til mandag. Fisket var fortsatt tregt, vi kunne skrive under på svensken som hadde risset inn "smått med fisk var det gott om" inne på utedoen.

Voldsomme bølger på Femunden

Oppe i Stor-Viglen er det fortsatt skiføre.

Mandag, 2. pinsedag stod fortsatt vinden på nordvest, og lite tydet på godvær. Men vi stolte på meteorologen som lovte bedre vær utover dagen. Smått, men sikkert lysnet da også været. Akkurat da ble det liv i andre enden av snøret. Ropene om fast fisk, fikk Fred - håveren - til å legge på sprang med redskapen. En flott Femundsørret kom raskt på land etter sikker håving, ikke noen storørret, men vi var fornøyd begge to med i det hele tatt å få fisk. Bare så synd at stengene måtte pakkes sammen nå når fisken endelig begynte å bite.

Fiskeren og håveren med fin ørret fra Femunden

Fred klarer å sette fast snøret i bjørka noe forferdelig. Operasjon "redda masken" begynner.

Fred får til slutt hjelp av Børre. En rekke kommandoer følger –og snøret blir fri fra bjørka?

Men neida, det er flere bjørker på denne bredden.

Fred kan til slutt kaste bruket ut i Femund igjen.

Sjøen var langt fra rolig idet vi krysset noe som fortoner seg som et hav for en tynseting. Men med to opprinnelige nordlendinger i båten, som hele barndommen rodde til skolen i all slags vær, følte jeg meg trygg. Ronja, vår til tider litt for livlige engelsksetter, rynket på nesen idet Fred la seg ned på kne for å ause ut vannet som var blitt sprøytet inn i båten. Vann er tungt, og med en allerede tungt lastet 14-foter, tok vi ingen sjanser. Soddbøtta fungerte som ause, og Fred viste gamle takter idet Flenskampen nærmest seg på vestsiden av Femunden.

Soddbøtta ble brukt til å ause båten

Ronja likte seg bedre når bølgene var små som her

Far Børresen med båterfaring fra barndommen i Nordland

Idet vi siger inn i Synnervika, er igjen været i godlune. Sjøen stilner, og sola varmer. Men< dårlig og kaldt vær må man bare regne med når man forsøker seg på Femunden så tidlig i sesongen. Faktisk savnet jeg vintervottene som av en eller annen grunn ikke kom med i pakkingen. En tjukk ullgenser, og to fleecevester ble endelig for varmt, og følelsen av sommer kunne kjennes for første gang innimellom gamle furuer og blokkstein. Femund II så ut til å bli klargjort for sesongen, og i skrivende stund gjøres første tur utover innlandshavet. Da er adkomsten og værforholdene lettere for de mange markatraverne som besøker Femundsmarka nasjonalpark i løpet året. Kanskje blir det et gjensyn senere i sommer, i så fall blir det rekord for min egen del: Tredje besøk i løpet av et år. Men det er vel ikke så mye å skryte av. Til sammenligning bodde Stor-Hans 46 år i Femundsmarka!!!

Femund 2 er igjen klar for å skysse Femundmsmarkas mange travere

til hovedsiden